21. august døde forfatteren, oversetteren og litteraturformidleren Tom Lotherington, 76 år gammel, etter lengre tids sykdom. Gjennom mer enn femti år var han en markant og allsidig skikkelse i norsk litteraturliv – som lyriker og romanforfatter, biograf og oversetter.
Men den offisielle versjonen om Tom blir fattig når vi vet alt det andre han var: jungmann i handelsflåten, motorordonnans i Sambandskompaniet, Brigade Nord, truckfører, korrekturleser, regningsbud, emigrant i Sør-Frankrike der han arbeidet som sesongarbeider på vingård og hjelpemann på bygg. De som var venner med ham på Facebook kunne også overvære figursamleren, som saumfarte bruktmarkeder i hele verden og omtrent hver søndag postet et nytt funn.
Vi i Solum Bokvennen var heldig å få samarbeide med Tom på flere oversettelser. Han utga også sine tre siste skjønnlitterære bøker hos oss. Jeg var en fersk redaktør da Tom leverte manuset til Et dikt om Elise til forlaget; jeg var allerede fan av forfatterskapet hans, så det var med stor ærefrykt jeg begynte samarbeidet. Romanen demonstrerte alt det Tom var: sprenglærd, med stor stilbevissthet og med et fandenivoldsk glimt i øyet.
Samarbeidet vårt gikk ut på at jeg kommenterte manuset, og han tok en liten knippe forslag med seg, mens andre ble mottatt med en åpenbar grimase som viste hvor feil jeg tok. Men han var alltid overbærende ovenfor den ferske redaktøren. Så fortsatte det i samtaler om alt mellom himmel og jord – jeg tror ikke man kunne snakke med Tom uten å bli litt smartere – så det var alltid jeg som gikk vinnende ut av møtene våre.
Han utga senere romanen Som en sky på himmelen, som på sin måte utfordret både romansjangeren og eventuelle pripne lesere. Og hans siste bok var diktsamlingen Gamleveien hjem, der Tom var mer privat og skrev om barndom i Tønsberg, slektspor og sin egen plass i universet, litteraturen, og om døden.
Så står vi igjen, uten Tom. Vi på forlaget føler stor takknemlighet for å ha fått arbeide med ham, og stor sorg over at han ikke skal skrive mer. Men for å sitere fra et av Toms tidligere dikt:
Mørk er sorgen etter våre venner.
Mørk og dyp, men ikke svart.
Blå som himmelen om kvelden i desember.
Snart springer stjerner ut på sorgen.
Solum Bokvennen ved redaktør Håkon Øvreås