Senhøstes 1916 sluttet Franz Kafka å føre dagbok, istedenfor begynte han å skrive i blå oktavhefter. I løpet av de neste to årene fylte han til sammen 10 slike hefter bestående av omtrent 80 unummererte sider. To av dem har gått tapt, men i denne boken presenteres de åtte bevarte oktavheftene - som her kan leses kronologisk og i sin opp.rinnelige kontekst. Kafka blander dagboknotater med fortellinger, prosafragmenter, refleksjoner og litterære eksperimenter - denne boken gir derfor et helt unikt innblikk både i Kafkas arbeidsmetode og hans livssituasjon: Leseren kan følge utviklingen av litterære prosjekter fra første kim, gjennom skisser og forskjellige utkast, til de siste renskrevne versjonene, og på denne måten selv ta del i forfatterens skriveprosess. Dette gjelder ikke minst teksten Gravvokteren, som er Kafkas eneste bevarte forsøk på å skrive dramatikk, en tekst som foreligger her for første gang på norsk. «Den sanne vei går over en line som ikke er strukket i høyden, men bare så vidt over bakken. Den synes ment å snuble i, snarere enn å gå på» (Franz Kafka).
