– Jeg er Noraker!

De første linjene til Asylets skygge ble skrevet allerede i 2002. Romanen har vært gjennom en lang modningsprosess, men forfatter Mohamed al-Mofty har hele tiden visst at han hadde noe på hjertet. Nå ønsker han å løfte integreringsdebatten flere hakk.

Historien om Nasir og Nora begynte å ta form for over tjue år siden. Utgangspunktet var Mohamed al-Moftys eget liv og erfaringene han gjorde seg etter å ha kommet til Norge.

– Tro meg, selv om det kanskje er vanskelig å tro: De første linjene ble skrevet allerede i 2002, basert på mitt liv og det jeg opplevde i Norge, forteller han.

Det første manuskriptet var ferdig i 2007, men historien trengte tid. Først i løpet av de siste syv årene har han blitt trygg på sin egen forståelse og analyse av hendelsene han selv har vært en del av eller vært vitne til.

Et sentralt spørsmål i romanen er hva som skjer med et menneskes identitet når alt det kjente blir revet bort. Nasir har vært en suksessfull forretningsmann, men må plutselig begynne helt på nytt. I møtet med et nytt land og et nytt samfunn oppstår også spørsmålet om hvem man egentlig er.

– Etter kort tid i Norge begynner man å stille seg et spørsmål: Hva er det blitt av den jeg var? Man kan si at personligheten mister kompasset. Gjennom årene forandrer man seg. Du kan si at man verken er iraker eller norsk.

For å illustrere denne følelsen forteller Al-Mofty om en episode under en fotballkamp mellom Norge og Irak. Han satt sammen med flere irakere da Erling Haaland scoret for Norge. Al-Mofty hoppet opp og jublet av full hals. Da Iraks spiss Aymen Hussein svarte med å score, jublet han minst like høyt.

De andre rundt ham snudde seg forundret.

«Er du norsk eller iraker?» spurte de.

– Jeg så på dem og svarte rett fra hjertet: «Jeg er Noraker!»



"Asylets skygge 1" er første del av en serie på to bøker om ekteparet Nasir og Noras møte med Norge. 

Et lite samfunn i samfunnet

I Asylets skygge møter leseren asylmottaket både gjennom de praktiske utfordringene og gjennom menneskene som lever der. Mennesker med ulike kulturelle, religiøse og sosiale bakgrunner blir samlet på ett sted, alle med sine egne erfaringer, drømmer og forventninger til framtiden.

Al-Mofty er særlig opptatt av hva som skjer når de ansatte har gått hjem, og beboerne må forholde seg til hverandre uten en mellommann.

– Da sitter frustrerte og håpefulle, optimister og pessimister, troende og tvilende mennesker ansikt til ansikt. Det oppstår en stemning og et samspill som få utenfor mottaket kan forestille seg.

Han peker på at mennesker ikke kommer tomhendte til et nytt land. De har med seg erfaringer og kunnskap formet av kultur, livsstil, krig og diktatur. Dette påvirker hvordan de oppfatter andre mennesker, og ikke minst hvor mye de våger å stole på systemet og menneskene rundt seg.

– Vaner som er blitt automatisert gjennom et helt liv, forsvinner ikke i det øyeblikket man lander på Fornebu eller Gardermoen.

For Al-Mofty er dette et av de viktigste perspektivene i romanen. Han mener det er naivt å tro at mennesker automatisk endrer holdninger fordi de kommer til et samfunn som bygger på andre verdier. Integrering tar tid, og noen ganger skjer den ikke.


Redaktør Håkon Øvreås og Mohamed Al-Mofty (FOTO: Åse Kristin Skorstad)

Vil løfte integreringsdebatten

Med Asylets skygge ønsker Al-Mofty å rette oppmerksomheten mot det han mener ofte mangler i den offentlige debatten om asyl og integrering: en diskusjon om selve forutsetningene for å lykkes.

– Vi hører stadig debatten om asylsøkere og integrering mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. De diskuterer utfordringene og symptomene, men jeg savner at noen setter fingeren på selve kjernen.

Han mener det er en vesentlig forskjell på hvor mange mennesker et land kan ta imot, og hvor mange det faktisk har kapasitet til å integrere. Det handler ikke bare om at mennesker skal få bygge sine egne liv, men også om at de skal kunne bidra til å bygge landet og bli en del av fellesskapet.

Al-Mofty trekker fram begreper som borgerplikter, lojalitet, likestilling og likebehandling. Dette er verdier han mener ikke kan tas for gitt, og som må forstås og læres i møte med et nytt samfunn.

Han håper romanen kan fungere som en lupe for leserne, det norske samfunnet, norske politikere og Europa når de vurderer integreringsprosessen.

En ny vekt å veie verden med

Arbeidet med romanen har også endret Al-Moftys egen måte å betrakte verden på. Han beskriver det som å ha fått en ny vekt å veie den med.

– På den ene skålen ligger hjertet mitt, på den andre hodet mitt.

Snart er han ferdig med del to av Asylets skygge. Der ønsker han å utforske hvordan verdier påvirker hverandre: Hvordan blir flyktningenes verdier formet av det norske samfunnet, og hvordan påvirker deres verdier menneskene og samfunnet de kommer til?

For ham er dette ikke bare et norsk tema, men noe som skjer over hele verden, på tvers av kontinenter og samfunn.

Han er forberedt på at enkelte deler av fortellingen kan vekke sterke reaksjoner. Noen vil kanskje oppfatte hendelser som urovekkende, andre vil tenke at de er ren fantasi.

– Men jeg vil minne leserne om én ting: Det at noe virker umulig, betyr ikke at det aldri har skjedd.

Han viser også til Marte Norheims anmeldelse av hans første roman i NRK, der hun skrev at Al-Mofty «vel i staden å skru det heile til eit hakk» og dermed viste kompleksiteten i kampen mot ekstremisme.

Nå har han tenkt å skru diskusjonen flere hakk opp.

– Jeg skal bevege meg langt utover temaer som etter hvert er blitt mye diskutert, som tvangsekteskap, sosial kontroll og vold i familien. Vi skal også bevege oss forbi temaer som ekstremisme og terrorisme. Nå skal vi inn på et upløyd felt.

Asylets skygge 1 lanseres på Den Mangfaldige Scenen, lørdag 21.november under arrangementet Festival med venner. Arrangementet starter kl 17, og Al-Mofty går på scenen kl 19:00. Arrangementer er gratis, og åpent for alle. 

Varmt velkommen!

> Kjøp boken
> Se arrangementet på Facebook
> Presse? Kontakt markedsavdelingen: ase@solumbokvennen.no