Mikhail Mikhajlovitsj Bakhtin ble født 1895 i Orjol-guvernementet sør for Moskva og studerte ved universitetene i Odessa og Sankt Petersburg. Konflikter med sovjetregimet førte til at han først på slutten av 60-tallet kunne bosette seg fast i landets politiske og kulturelle sentrum Moskva. Fra 1928 til 1936 var han forvist til Kazakhstan, og tilbrakte siden en stor del av sitt yrkesaktive liv i Saransk, hovedstaden i republikken Mordovia, der han underviste ved Institutt for allmenn litteratur ved byens lærerhøyskole. Det nyskapende arbeidet med Dostojevskijs og Rabelais’ romankunst går tilbake til førkrigsårene, 1920–1940, men kunne først utgis i endelig bokform under det såkalte «tøværet» etter Stalins død i 1953. Problemer i Dostojevskijs poetikk kom i 1963 og François Rabelais’ forfatterskap og folkekulturen i middelalderen og renessansen i 1965. Mikhail Bakhtin døde i 1975.
